En nyttig identifisering er en hypotese støttet av observasjoner. Den bør forklare mer enn én egenskap og tåle forsøk på å finne motsigelser. Begynn med et notat i dagboken, ikke med et bildesøkeresultat: hvor prøven kommer fra, hva som er synlig, og hvilke trekk som fortsatt er usikre. «Ukjent lys mineral i basalt» er en god startbeskrivelse når alternativet er et sikkert, men ubegrunnet navn.
Bevar konteksten før testing
Gi prøven et enkelt nummer og behold eventuell eksisterende etikett sammen med den. Før fyndstedet så nøyaktig som du med rette kjenner det, og skill mellom et verifisert innsamlingssted og en forhandlers opplysninger. Ikke publiser sensitive koordinater, og samle ikke inn uten tillatelse. Et fyndsted hjelper med å vurdere om en identifisering er sannsynlig, men det gjør den ikke riktig bare fordi en kandidat er rapportert i nærheten.
Ta et helhetsbilde med målestokk, etterfulgt av nærbilder av representative flater. Bruk diffust dagslys eller et nøytralt lys, og unngå filtre. Ta med bergarten rundt og nabomineraler. Fotografer tørt materiale først; fukting kan endre utseendet og kan skade vannfølsomme prøver. Beskriv farge, gjennomsiktighet og glans hver for seg i stedet for å kombinere dem til et handelsnavn.
Undersøk uten å lage støv. Noen mineraler inneholder farlige grunnstoffer eller forekommer som skadelige fibre, og et uidentifisert materiale bør ikke antas å være trygt. Smak aldri på, mal ned, varm opp eller utsett en ukjent prøve for syretest uten forsiktighet. Hold den unna mat, barn og kjæledyr, og vask hendene etter håndtering. Hvis det finnes løse fibre eller pulver, stopp håndteringen og søk kvalifisert råd.
Sammenlign egenskaper som besvarer ulike spørsmål
Glans beskriver samspillet med reflektert lys: metallisk, glassaktig, perlemorsaktig og andre begreper. Gjennomsiktighet beskriver transmisjon gjennom materialet. Overflateforvitring kan endre begge. Krystallvane gjelder ytre vekstform, mens spalting gjelder foretrukne bruddplan. Disse egenskapene gir uavhengige bevis og er mer nyttige sammen enn en liste over fargenyanser.
Hardhet er motstand mot riping, ikke motstand mot støt. Friedrich Mohs' relative skala plasserer talkum på 1 og diamant på 10; intervallene er ikke like store. Som kjente referansepunkter er kalsitt 3, fluoritt 4, apatitt 5, kvarts 7 og korund 9. En ripe kan skade en prøve permanent, og et løst pulvermerke kan forveksles med en ripe.
Ikke utfør en hardhetstest på et uidentifisert, potensielt farlig materiale. Hvis en trygg, forbruksbar prøve er tilgjengelig og testing er riktig, bruk kontrollerte referansematerialer og undersøk resultatet nøye. Husholdningsgjenstander varierer i hardhet og belegg. En intakt utstillingskrystall er generelt feil sted å eksperimentere.
| Egenskap | Kvarts | Kalsitt |
|---|---|---|
| Mohs-hardhet | 7 | 3 |
| Spalting | Ingen | Tre retninger, romboedrisk |
| Vanlig bruddkjennetegn | Muslingformet brudd | Gjentatte spaltningsplan |
| Farge | Svært variabel | Svært variabel |
Kjenn grensene for de kjente testene
Strek er fargen på mineralets pulver, som ofte observeres på ulasert porselen. Den kan skille noen mineraler som ser metalliske ut, men hardere materialer kan ripe platen i stedet for å gi en brukbar strek. Testen lager pulver og skade, så den er uegnet for ukjente, farlige prøver. Et streketesresultat er ikke et universelt svar på artsnivå.
Magnetisk respons kan snevre inn en liste over kandidater, men tiltrekning til en magnet beviser ikke at hele prøven er magnetitt. Små inneslutninger eller et festet fragment kan være årsaken. Tetthet kan også være nyttig, men porøst materiale, blandede mineraler og innestengt luft gjør uformelle målinger vanskelige. Unngå nedsenking hvis vann kan skade prøven.
Fluorescens er en respons på eksitasjon under bestemte forhold, ikke et unikt mineralfingeravtrykk. Ulike prøver av samme mineral kan reagere forskjellig, og ulike mineraler kan gi lignende farger. Ultrafiolette kilder krever også egnet øye- og hudbeskyttelse. Ingen valgfri test er verdt å innføre en ny fare bare for å forbedre en løs gjetning.
Bruk motsigelser og søk riktig analyse
Skriv en kort kandidatliste med støttende og motstridende bevis. Hvis en påstått kalsittprøve konsekvent oppfører seg som et mye hardere materiale, bør du revurdere forslaget i stedet for å forklare motsigelsen bort. Prøven kan inneholde flere mineraler, eller den observerte egenskapen kan tilhøre et belegg i stedet for den underliggende krystallen.
Noen arter kan ikke skilles pålitelig ut fra håndprøven. Røntgendiffraksjon kan identifisere krystallinske faser; Raman-spektroskopi kan gi diagnostisk informasjon om vibrasjoner; elektronstrålemetoder kan undersøke sammensetning. Metodens egnethet, prøveforberedelse og tolkning har betydning. Kjemiske data alene fastslår kanskje ikke hele krystallstrukturen, og et instrumentresultat trenger fortsatt geologisk sammenheng.
Et lokalt museum, et universitets geologiske institutt, et mineralselskap eller et kvalifisert laboratorium kan hjelpe deg med å finne neste steg, selv om ikke alle institusjoner tar imot offentlige identifikasjonsforespørsler. Spør om omfang, gebyrer og om testingen er destruktiv før du sender inn en prøve. Hold konklusjonen kalibrert: «samsvarer med kvarts» er noe annet enn en dokumentert analytisk identifikasjon.
Lag en observasjonsrapport
Vårt verktøy for lokale meldinger hjelper deg med å formatere lokaliteten, synlige egenskaper og spørsmålet ditt. Det laster ikke opp bilder og sender ikke en melding automatisk.
Sjekk generelle mineraldata på Mindat og laboratorieterminologi hos Gemological Institute of America. For mer om hva fotografier kan fastslå, besøk vanlige spørsmål om prøver.