En prøve trenger ikke være stor for å bevare en rekkefølge av hendelser. En åre som skjærer gjennom en bergart er generelt yngre enn bergarten den skjærer. En krystall som dekker en eksponert hulromsvegg, dannet seg etter at overflaten ble tilgjengelig. Disse sammenhengene gir relativ tidsangivelse, selv når ingen numerisk alder er kjent. De er mer pålitelige enn en historie bygget på farge alene.
Les avkjølingsteksturen
Magmatiske bergarter dannes når smeltet materiale størkner, men veien fra smelte til fast stoff varierer. Rask avkjøling kan gi svært fine korn eller glass, mens langsommere avkjøling vanligvis lar større krystaller utvikle seg. Dette er et nyttig mønster, ikke en universell stoppeklokke: sammensetning, vanninnhold, kjernedannelse og skiftende forhold påvirker også teksturen.
Basalt har vanligvis en finkornet grunnmasse, som noen ganger inneholder større krystaller som begynte å vokse før utbruddet. Granitt inneholder typisk synlige, tett sammenvokste korn dannet på dyp. Obsidian er vulkansk glass, ikke en enkelt mineralart, fordi det mangler den langdistanse ordnede strukturen som kreves av et krystallinsk mineral. Pimpstein inneholder mange gassbobler i et raskt avkjølt vulkansk materiale.
Søylefuger ved Giant's Causeway på Nord-Irland er brudd knyttet til avkjøling og sammentrekning av basaltlava. Søylene er ikke gigantiske mineralkrystaller. Skillet er viktig: gjentatte geometriske former kan oppstå av fysisk sprekkdannelse like mye som av krystallvekst. Lignende utseende konturer behøver ikke å registrere samme prosess.
Følg væsker gjennom tilgjengelig rom
Varmt eller kaldt vann som beveger seg gjennom berg kan transportere oppløste komponenter. Når temperatur, trykk eller kjemi endres, kan mineraler felles ut i sprekker og hulrom. En kvartsåre trenger derfor ikke representere smeltet kvarts som er sprøytet inn i en sprekk. Den synlige åren kan i stedet vise mineralavsetning fra væsker over mer enn én periode.
I vulkanske bergarter kan gassbobler etterlate vesikler. Senere væsker kan kle eller fylle disse rommene og danne mineralfylte hulrom kalt amygdaler. En geode er et hult, vanligvis avrundet legeme med innvendig mineralbekledning; ikke hver geode starter som en vulkansk boble. Sedimentære miljøer danner også geoder, så vertsbergarten og forekomsten er fortsatt viktig bevis.
Ametystførende vulkanske provinser i Brasil og Uruguay illustrerer hvordan kvartsvekst kan følge dannelsen av vertslavaen. Ametystens lilla farge skyldes jernrelaterte defekter og bestråling, ikke en egen lilla mineralart. Fargesoner kan være informative, men de identifiserer ikke uavhengig en væskekilde og avslører ikke en eksakt veksttemperatur.
Forklar store krystaller uten en enkel klokke
Pegmatitter er eksepsjonelt grovkornede bergarter, mange knyttet til granittiske systemer. Deres store krystaller forklares ikke tilstrekkelig med «svært langsom avkjøling» alene. Smeltens sammensetning, flyktige komponenter, transport og kjernedannelse kan alle bidra til krystallvekst. Noen pegmatitter inneholder beryll, turmalin og andre mineraler som interesserer samlere og gemmologer.
En stor krystall beviser ikke en lang veksttid uten ytterligere bevis. Like fullt er en liten krystall ikke nødvendigvis ung. Størrelse registrerer de kombinerte effektene av veksthastighet, tilgjengelig materiale, konkurrerende krystaller og tiden forholdene forble gunstige. Unngå å omregne en imponerende dimensjon direkte til et aldersanslag.
Mineralassosiasjoner kan innsnevre mulighetene. Kvarts, feltspat og glimmer sammen antyder andre kjemiske forhold enn olivin og pyroksen i en mørk vulkansk bergart. Likevel har en løs krystall skilt fra sin matrise mistet deler av denne konteksten. Ta vare på medfølgende fragmenter og etiketter når de er samlet lovlig og trygt.
Plasser edelstener i den større bergartssyklusen
Edelsten er en bruks- og kvalitetskategori, ikke en enkelt dannelsesmekanisme. Rubin og safir er varianter av korund; rubinens røde farge er knyttet til krom. Korund kan forekomme i metamorfe miljøer og i miljøer knyttet til magmatiske bergarter. Smaragd er en grønn variant av beryll, og dannelsen krever egnede kilder og transport av grunnstoffene den består av, inkludert fargegivende grunnstoffer.
De fleste naturlige edelstensdiamanter ble dannet på mantelens dybder og senere transportert mot overflaten av magmaer som kimberlitt. De krystalliserte ikke bare i en vanlig lavastrøm ved overflaten. Den sedimentære konteksten en stein har i dag kan være enda senere: forvitring og elver kan frigjøre motstandsdyktige mineraler og konsentrere dem langt fra den opprinnelige kilden.
Regional kontekst gjør en hypotese basert på et håndstykke til en bedre geologisk tolkning. Geologiske kart, publiserte lokalitetsstudier og museumsregistreringer kan klargjøre hvilke bergarter som finnes i nærheten og hvordan de henger sammen. For bredere bakgrunn gir British Geological Survey og United States Geological Survey pedagogiske og tekniske ressurser. Deres arbeid erstatter ikke en vurdering av innsamlingsrisiko på det aktuelle stedet.
Lag en kort dannelsessekvens
Før bare opp sammenhenger du kan støtte: vertsbergarten først, deretter en åpen sprekk, og senere et mineralbelegg. Merk de usikre trinnene i stedet for å fylle dem med en tiltalende gjetning.
Mer lesestoff: British Geological Survey, United States Geological Survey og Gemological Institute of America. Disse organisasjonene er uavhengige av denne siden.
Neste: test mineralnavnet